Sett litt farger på livet

Jeg legger ut dette bildet fordi det minner meg om stuen vår i Sør Afrika. Den stakkars krokodillen kunne ikke være trist med den veggen bak seg...
Vi fikk denne av en amerikansk misjonær som reiste tilbake til USA. Han kjøpte den i sin til i Malawi. Nå var den blitt tannløs og skrøpelig. Misjonæren vill kaste den. Det kunne vi ikke la skje, så den havnet på veggen vår som i begynnelsen var spisestuen. Så alle våre middagsgjester satt og spiste med denne hodeskallen over seg. For alle dere som husker den fra stuen vår i Sør Afrika kan jeg trøste dere med at den fortsatt er med oss og at den fortsatt henger over spisebordet vårt. Denne gangen på en mørk grå bakgrunn.
Kanskje så legger jeg den ut i dag fordi Kaja reiser tilbake til Sør Afrika i morgen...

Slik ser en ekte blogg ut

Fant denne på google. Det er fra en av Dr. Seuss fantastiske barnebøker. Så nå vet vi  det: Slik ser en blogg ut.

Tenkte det var greit med en norsk side også...

Jeg opprettet bloggen min, Øivind View part 2.1 fordi jeg ikke fant ut hvordan jeg kunne logge inn på min gamle Øivinds view, som jeg i grunn opprettet fordi jeg syntes det var litt kult å kunne legge ut noen av mine fineste bilder på nettet. Vel...  de finner du der altså.

Her på denne siden skal jeg vel bare kommentere og utlevere livet mitt.
Det åpner opp for endel spørsmål:
Hvorfor er vi blitt så navlebeskuende at vi tror at det er så interresant for andre å lese våre små innlegg og om våre små trivielle aktiviteter i hverdagen?
Det blogges om det meste, fra de fleste.

Vel, om det jeg skriver er interresant for andre eller ikke, er ikke så viktig. Det som er bra, i hvertall for meg, er at jeg ikke glemmer hvordan det er å skrive. At jeg ikke glemmer å fortelle. At jeg ikke glemmer å huske.
Det kan hende at blogger har tatt over den gamle tradisjonene med å sitte rundt bålet å fortelle historier. Sanne og ikke fullt så sanne, men historier like fullt. Og DET er flott.
Fortell, fortell, fortell.